Zom er en nydelig kattunge som kom til oss etter å ha blitt født på en søppeldynge. Hun var omtrent 4 måneder da hun kom til oss og veldig redd. Første dagen løftet jeg henne opp, pakket henne inn som en burito i et teppe og begynte å kose med henne. Hun hveste mye og ville absolutt ikke opp, men etter omtrent fem minutter, begynte hun å male. Jeg fortsatte med dette i tre dager, før hun frivillig begynte å kose. Etter under en uke på badet, var hun klar for å flytte ut i stua med vår adopterte fosterhjemskatt, Muskat. Muskat likte ikke Zom til å begynne med, da hun eide null sosial intelligens og hun derfor ikke forsto at når Muskat hveser, betyr det stopp. Hun elsket å tulle og holde på og drev stadig med fanterier. En av favoritt sysselen var å dyppe hodet til Muskat i vannskålen når hun drikker. Zom stelte seg da på klorestativet over vannskålen og la all sin spinkle vekt på Muskat sitt hode. Ikke rart de var uvenner i starten. Etterhvert har Muskat begynt å godta den lille djevelpusen, så det blir synd å se henne dra i morgen. Hun skal få et fint foralltidhjem rett på andre siden av Oslo. Lykke til videre, lille venn.
- Randi
Denne bloggen viser livet til fosterkatten vi har for Dyrenes hus- Dyrebeskyttelsen Oslo og omegn. Her skriver jeg ned erfaringer og tips til hvordan man kan sosialisere katten sin og hvordan man kan gå frem for å bli fosterhjem selv.
torsdag 16. november 2017
lørdag 11. november 2017
sosialiseringsbur - for veldig redde katter
Å bruke et stort hundebur som første hjem og introdusering til nytt hjem, er veldig flott for katter som er veldig redde. Det vil si utemmede kattunger som er over 14 uker (eller viser tegn til å være veldig redde før det) og voksne utegående katter som skal temmes. Fordelen er at man kan kontrollere området de beveger seg på i stor grad. Da slipper man at kattungen/katten gjemmer seg konstant den første tiden. Man gir også katten mulighet for bli trygg og sette lukten sin på et lite område, før de flyttes ut til et større område. Sosialiseringsburet kan også brukes brukes i et rom man bruker mye, for eksempel stua, og katten kan være der en time eller to om gangen. På den måten får katten slappe av beskyttet i buret, samtidig som den blir utsatt lyder, dufter etc. fra rommet.
Hva har man i et sosialiseringsbur?
I mitt sosialiseringsbur, som jeg har planer om å bruke som leilighet for en redd katt de første dagene, er innredet med ganske mange ting. Dersom sosialiseringsburet bare skal brukes en kort tid om gange, er det kun vannskål, kattedo og et sted å ligge, som er viktig. I mitt bur har jeg en klorestolpe, en hule, en liten kattedo, kattehylle/seng, kattemat, leker og vannskål. Kattedoen er laget av en ikeaboks, men det er kun for at den skal ta mindre plass. Så fort katten er klar for å flytte ut på badet, skal den det og får da en større do.
torsdag 2. mars 2017
Figaro og Chantrea - Figaros nye liv etter adopsjon
Etter rundt tre måneder i fosterhjem hos oss, en og en halv som villkatt og en og en halv som tam, har Figaro reist til sitt foralltidhjem. Familien som tok kontakt, kom å kikket på han på vei hjem fra vinterferie. Jeg hadde lukket han innen på badet, slik at han ikke fikk mulighet til å gjemme seg under sofaen i stua. Han har bitt veldig tam, elsker å kose, leke og være der ting skjer, men er fortsatt redd for fremmede. Familien på fem kom i tur og orden inn på badet å hilste på, han satt skremt i et hjørne til å begynne med, men roet seg etter hvert. Han spiste godbit av hånden til ungene etter en stund. Familien elsket han og yngste datteren på seks ville så gjerne ha han at hun gjerne ville ta tog tilbake samme kveld for å hente han, alene. Dagen etter kom de tilbake å hentet han.
Etter så lang tid som fosterkatt og i og med at han var så vill som han var, var det en spesiell opplevelse å sende han avgårde. Når faren i familien sa "Dette blir trist", og så på meg med snille øyne i det han tok i mot buret, merket jeg at jeg måtte svelge gråten. Overraskende nok ble det bare et par tårer og nå, etter en uke uten han, føles det fortsatt bra. En grunn til dette er nok at jeg vet at han har fått en fin familie som han kommer til å trives godt hos. Han kommer til å få alt den leken og kosen han krever og en stor hage å boltre seg i, når han blir klar for det :D.
Ganske utrolig å tenke på at katten jeg mente det ikke var håp for da han kom til oss, nå er en av de tammeste jeg har sett og har blitt en fin familiekatt i en småbarnsfamilie.
Etter så lang tid som fosterkatt og i og med at han var så vill som han var, var det en spesiell opplevelse å sende han avgårde. Når faren i familien sa "Dette blir trist", og så på meg med snille øyne i det han tok i mot buret, merket jeg at jeg måtte svelge gråten. Overraskende nok ble det bare et par tårer og nå, etter en uke uten han, føles det fortsatt bra. En grunn til dette er nok at jeg vet at han har fått en fin familie som han kommer til å trives godt hos. Han kommer til å få alt den leken og kosen han krever og en stor hage å boltre seg i, når han blir klar for det :D.
Ganske utrolig å tenke på at katten jeg mente det ikke var håp for da han kom til oss, nå er en av de tammeste jeg har sett og har blitt en fin familiekatt i en småbarnsfamilie.
søndag 5. februar 2017
Chantrea og Figaro - Nærmer seg adopsjonsklare
Sosialiseringsgodt |
Nå har vi kommet langt med Figaro og Chanti. Figaro er blitt den tammeste katten jeg noen sinne har vært borti. Han er kjempesosial, ligger helst på fanget i sofaen og kommer alltid løpende når jeg kommer hjem. Det som førte til at ting løsnet for han, var det sosialiseringskatten vi fikk i jula. Hun var ikke spesielt fornøyd med den veldig forelskede Figaro, men hun godtok at han gnei seg inntil henne og koste med henne, og han lærte mye av hvordan hun oppførte seg med menneskene. Etter ett par dager flyttet kattungene ut i stua og etter få dager etter dette, kunne Figaro tas på. Han var ikke spesielt fornøyd de første timene, men plutselig begynte han å male. I løpet av få dager kom han bort for kos på morgenen.
Han lærte også andre ting av sosialiseringskatten. Marita (eller Muskat som vi kalte henne), var et matvrak av dimensjoner og hun mjauet konstant når hun skulle få våtfor eller annet snacks. Dette lærte først kattungene at betydde at de måtte komme frem, deretter lærte Figaro seg til å gjøre det samme, og da ble det plutselig mye leven i huset! :)
Selv etter at Marita dro fra oss, fortsatte Figaro i samme positiv retning. Chanti var fortsatt skeptisk etter den første sosialiseringskatten som stadig hveste, så hun holdt seg på avstand. Figaro lærte seg å bli løftet, ligge på magen til mamma på sofaen og hvordan han skulle snike seg forbi menneskene når de gikk inn på soverommet. Etter en måned med intens sosialisering, er jobben omtrent ferdig. Han er fortsatt redd for fremmede og gjemmer seg under sofaen når noen ringer eller banker på, men vi jobber med det. Om et par uker burde han være klar for sitt foralltidhjem.
Chanti har, etter at den siste av tre sosialiseringskatter har forlatt oss, begynt å bli tammere. Gjennom å mate henne med mye godbiter når hun er flink og ikke gjemmer seg, og gjennom en spesialgodbit med flytende godbit, har hun stadig blitt mer fremme.
Hun er ivrig i lek og reagerer ikke veldig mye når hun blir tatt på. Jeg tror at hun kommer til å nærme seg Figaros nivå for tre uker siden, om to ukers tid.
All fremgang er god fremgang!
- Randi <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)