Nesoddenkattene - Tilla og Toby

Villkatter fra Nesodden
I oktober, kort tid før vi skulle på ferie, fikk vi forespørsel om vi kunne ta inn to ville kattunger fra et kull som var født ute på Nesodden. Kattene var rundt 12 uker gamle og hadde liten erfaring med mennesker. Vi ble enige om at vi skulle ta dem til oss, da temperaturen var lav og de var i kritisk alder for å best mulig sosialiseres. Vi innredet badet til en skikkelig kattehule, med klorestativ, seng, vann- og matskåler og kattedo. Vi plugget Feliwaydispenser i stikkontakten og ventet spent på at de skulle dukke opp.

De ankom Solbakken en lørdag i fint vær og hveste fælt da vi skulle ta dem ut av buret. Den ene katten var så redd at den var helt stiv i kroppen, stakkar. Magene deres var tykke av orm og de var pjuskete i pelsen. Vi fikk levert med en type ormkur som måtte tas i munnen og i og med at de var såpass redde, betydde dette at vi måtte finne en måte å håndtere dem på med en gang. Vi brukte da teppe(eller Burito)metoden som går ut på å pakke dem inn tett inn i et teppe. De var heldigvis ikke aggressive og gjorde ingen forsøk på å bite. Det ble naturligvis en del kloring, men det gikk relativt greit. Vi fikk i dem ormkuren og begynte med sosialiseringen fra dag en.

Toby dag en 

Dag to satte jeg meg inn på badet med en god film på pcen og lot kattene observere meg, uten at jeg så på dem. De hadde ingen steder å gjemme seg på badet og dermed så la de seg i kattesengen i steden. Jeg ga dem også denne dagen ormkur i munnen gjennom å pakke dem inn i et håndklede. Allerede etter den første dagen, så jeg at Tilla (som jeg da trodde at var guttepusen) ble mye roligere.

Tilla etter en dag

Dag tre intensiverte jeg tvangskosingen og byttet på å holde kattene i teppe, flere timer til sammen. Etter hvert lot jeg tilla ligge på fanget uten teppet, for hun var så rolig. Vi fikk samtidig vite at kattungene ikke var kattehiv positive (FIV/FEV) og dermed så var det ikke lenger like viktig for oss å unngå å bli bitt og klort av dem. Kattene turte nå å slappe av når jeg var i nærheten, men var fortsatt redde for å bevege seg. De sov også veldig mye de første dagene hjemme hos oss.

Etter få dager begynte kattene å leke. De kunne koses med mens de lå i kattesenga og hveste mye sjeldnere. Vi reiste på ferie, men søstra mi flyttet inn i leiligheten for å forsette arbeidet med kattungene. Uken hun passet på dem forstatte de å bli mer kosete, Toby begynte å legge seg på ryggen for å be om kos på magen og Tilla fortsatte å utvikle seg. Vi benyttet oss av Sosialiseringsboksen (eget innlegg) for å vende dem til å være i stuen.

Tilla koses uten teppe

Da vi kom hjem introduserte vi dem ganske raskt til stuen. Når kattene er såpass håndterbare er det lettere å sosialisere dem når de er i rom som man som menneske bruker ofte. Vi fortsatte med sosialiseringsprosessen og drev med mye "tvangskosing" som ga gode resultater. Etter et par uker var de så trygge at de lå i sofaen å sov, fløy etter sprettballer som gærninger og var klare for adopsjon. De ble etter under 5 uker, adoptertbort til en familie med gode utemuligheter og stor boltreplass. Vi fikk kort tid etter et koselig bilde av to trygge kattunger som koste seg i fellesskap og får leve resten av livet sammen.

- Randi <3