Tillitsøvelser for å trygge en katt

Katter har et kroppsspråk som de bruker til å kommunisere med mennesker. Gjennom å tolke kroppsspråket til katten din kan du lære mye om hvordan katten har det, i hvilke situasjoner den trives, og hvilke den ikke trives i. Gjennom å være bevisst ditt eget kroppspråk og tilpasse deg kattens, kan du enkelt kommunisere med den. Katter bruker blant annet blunking aktivt i sin kommunikasjon. Blunking viser tillit gjennom at man tør å lukke øyene mot en potensiell fare. Om man skal danne et bånd til en katt, er det å blunke sakte til den, effektivt.

En øvelse man kan gjøre for å kunne nærme seg en urolig katt, uten om at katten føler seg truet, er en blunkeøvelse. Dette er spesielt effektivt med katter som blir urolige av at mennesker går for nærme eller kommer bort til dem når de ikke selv er klare for det. Øvelsen gjøres ved at man står i en avstand hvor katten er komfortabel og prøver å skaffe kontakt med katten, når katten ser på deg, blunker du sakte til den. Fortsett med dette helt til katten blunker tilbake. Om det ikke skjer, vent en stund å prøv på nytt. Når katten blunker, gå et skritt nærmere og gjenta. Når du kommer såpass nær at katten føler seg ukomfortabel, gjenta blunkingen og gjør deg selv så liten og lite truende som mulig. Om katten nå blunker tilbake gjentatte ganger og slapper av, burde du kunne ta hånden frem og røre katten, uten at den skvetter unna. Om ikke, gå ett trinn tilbake.

Denne øvelsen skal lære katten at mennesker er til å stole på og vise den at det ikke er noe farlig å ha mennesker nær. Gjennom blunkingen benytter du deg av et språk katten forstår og som gjør at katten kan kommunisere tilbake. Det er veldig viktig at du følger med på resten av kroppen til katten for å vite hvor fort frem du skal gå, med en gang katten er usikker, vurder å gå ett skritt tilbake, når den slapper av, gå ett frem. Etter å ha gjennomført denne øvelsen burde båndet mellom dere blir tettere.

- Randi <3

Godbitleken- sosialisering ved hjelp av godbiter

En flott måte å sosialisere og aktivisere katter på er å bruke godbiter. I dette innlegget skal jeg forklare en lek man kan bruke for å sosialiserer katter som er redde for å bli tatt på. Man starter med å sette seg ned på bakken med en godbitpose eller noe annet godt i en skål. Hvis du har en katt som reagerer på at du rister på godbitposen, gjør det slik at du får kattens oppmerksomhet. Så fort katten kommer løpende, lokk katten så nær som mulig å legg en godbit, eller skålen med godis på fanget ditt, når katt har tatt en godbit, gjør du det samme igjen. Når katten forstår leken kan du trappe opp vanskelighetsgraden gjennom å forsøke å ta på katten, hvis det ikke går på første forsøk, gå ett trinn tilbake og prøv igjen senere. 


Å sosialisere en katt gjennom lek og godbit er enkelt og effektivt. Kattene lærer også veldig raskt. Når man koser en katt samtidig som de spiser noe de liker, kan de assosiere kosing og mennesker med noe de liker, mat, derfor er det smart å kombinere.

Bambi sitt liv i fosterhjem

Den livredde jentepusen som ble barnevennlig kosekatt
Bambi kom til oss i August 2016. Hun kom sammen med sin bror Trampe og de ble de første fosterkattene vi fikk. Da Bambi kom var hun veldig redd, ny kastrert og hun gikk på sterke smertestillende. De første to dagene, selv om hun var veldig redd, kom hun frem for å kose med de nye menneskene sine og for å få smertestillende. Etter at hun hadde fått den var hun også så rolig at hun gjerne ville ha litt kos. Likevel tok det godt over en måned før hun begynte å komme frem fra under sofaen på dagtid.

Hun var veldig godt vandt med mennesker og følte seg derfor trygg når hun var nær menneskene sine. En av de første ukene kjørte det en bråkete bil på utsiden av vinduet, dermed føk hun inn på soverommet og la seg tilrette under dynen min, helt inntil meg. Hun fortsatte å ligge på soverommet, enten oppi sengen eller under, resten av sitt opphold hos oss.  Etter en stund begynte hun virkelig å komme seg. Hun begynte å leke stadig mer og fortsatte å elske kos. 

Hun bor nå i sitt foralltidhjem hos en familie i Vestfold og trives godt dere.
- Randi <3

Trampe sitt liv i Fosterhjem

Trampe kom til oss i August 2016 sammen med sin søster Bambi. Bambi og Trampe er begge 9 år gamle og kom fra en gammel dame som flyttet på eldresenter og kom til oss etter å ha bodd en periode på Dyrenes Hus i Asker. Da vi skulle hente Trampe gjorde jeg den feilen å ta frem buret før jeg skulle hente han ut fra rommet han var på. Siden han hater bur ble han da helt vill. Jeg, som aldri hadde puttet en katt i bur før, brukte i overkant av en time, på å få han inn i buret. Etter intens jakting og flere iherdige forsøkt på å få han inn i buret, måtte jeg krype til korset å få hjelp av min samboer. Han kommer inn og deler buret i to, slik at toppen ble tatt av. Så la vi pusen på bunnen av buret før vi lirket toppen på plass og stengte døren. En mer grinete katt har jeg aldri før sett.

Etter en humpete biltur og mye tuting fra baksete ble katteburene trygt plassert i stua. Etter at kattene har fått summet seg litt slapp vi dem ut. Trampe la seg umiddelbart under sofaen og kom ikke ut de første tre dagene, annet enn på natten. Etter ca en uke hos oss begynte Trampemann å oppføre seg som en skikkelig kosekatt. Han elsket å bli børstet og begynte umiddelbart å male og dytte nesen sin mot oss. Han rullet også rundt når han ble børstet og elsket å legge seg ned over alt. Han ble i løpet av kort tid skikkelig god huskatt.

Etter kort tid (under en måned), ble Trampe adoptert bort og han koser seg nå masse i sitt nye foralltidhjem <3.

De første fosterhjemskattene Bambi og Trampe

De første fosterkattene vi fikk i hus, kun et par dager etter at vi hadde fått svar på fosterhjemssøknaden, var Bambi og Trampe. De ble beskrevet som to redde katter som opprinnelig kom fra en gammel dame som måtte gi dem fra seg da hun flyttet på eldre senter. De hadde først bodd på Dyrenes Hus i Asker, men da det der lever mange katter og det blir mye liv og røre for to 9 år gamle seniorer, ble de sendt i fosterhjem i steden.


Vi plukket dem opp på Dyrenes Hus, etter harde kamper for å få Trampe, som hater bur, inn i et. På den korte veien hjem ble det mye sår mjauing. Bambi som vi på forhånd hadde fått beskjed om at var den som var mest redd, fikk umiddelbart god kjemi med meg. Jeg hadde tatt med meg noen godbiter og gav henne dem før jeg skulle prøve å lokke henne inn i buret. Hun spiste en god bit av hånden min og da jeg la den andre godbiten ved åpningen av buret, gikk hun rett inn og satte seg. Som om hun skjønte at eneste vei ut fra Dyrenes Hus var gjennom det buret. I og med at dette var de første fosterkattene vi hadde hatt og erfaringen med katter fra før ikke var spesielt stor, viste vi ikke helt hva vi skulle gjøre. Dette var jo tamme katter, så vi tenkte det fungerte greit å slippe dem ut i stuen ganske kjapt etter at vi kom hjem. Vi lot dem stå i burene en liten stund før vi slapp dem ut, men likevel var ikke det nok. Kattene var livredde. Trampe som hadde hatt en trumatisk dag la seg direkte under sofaen med rygge mot sprekken og med blikket boret inn i veggen. Bambi som ble sluppet ut på andre siden av stuen føyk ut i gangen og la seg i skohyllen. Dagen etter hadde også Bambi lagt seg under sofaen og de kom ikke ut på flere dager.


De neste to innleggene vil handle om hver av kattene og hvordan det gikk med dem i løpet av fosterhjemsperioden.

- Randi <3

Å temme en vill kattunge - Trinn 3

Del 3/5 i serien: " Å temme en vill kattunge"
Rutiner:


Katter er dyr som elsker rutiner og om rutinene blir endret eller forstyrret kan kattene utvikle problematferd. Fra dag én anbefaler jeg å lage en rutine for kattene, når mater du dem, når får de kos, når blir de lekt med? Dette trenger så klart ikke å bli fulgt fra punkt til prikke, men vil gi kattene en forutsigbarhet. Om du velger å mate kattene når du står opp, vet kattene at det kommer mat så fort du kommer inn til dem på morningen f.eks. Det er også viktig at kos, lek og annen form for sosialisering kommer inn i rutinene tidlig. Hver gang du er borte fra kattungene i flere timer av gangen, vil det føles som om du må starte på nytt med sosialisieringen. Dette er spesielt godt merkbart på morningen hvor katten du hadde på fanget, malende og flyende rundt i rommet kvelden før, kan ligge gjemt i et hjørne og hvese på deg når du står opp. Derfor er det viktig å bruke mye tid på rommet kattene befinner seg, du trenger ikke nødvendigvis gjøre noe med kattene, så lenge du viser deg ett par ganger i timen, du kan prøve å gjøre ting du ellers ville ha gjort i stuen, på katterommet.


Er kattungene små er det viktig å undersøke at de ser friske ut og ikke har utflod fra blant annet øynene, denne bør da fjernes forsiktig med Q-tips og saltvannsløsning. For å stimulere kattene til å vaske seg selv, kan du hjelpe til ved å vaske dem med lunket vann på en bomullspad, dette vil også gi dem et tettere bånd til deg. Katter en veldig renslige dyr og selv dyr som er født ville burde bruke dokassen naturlig. Om de ikke skulle bruke dokassen, kan det være mange grunner til det. Enten så kan de være veldig sære og ikke ønske å tisse og bæsje i samme boks, da vil det å skaffe to bokser være en løsning. Noen kan være sære på sanden som blir brukt eller syntes at det lukter sterkt av kattedoen og derfor gjøre sitt fornødne et annet sted, det er derfor viktig å tømme doen, spesielt i starten og når kattene har spist ekstra mye. Den må da kanskje tømmes opp mot to ganger om dagen. Hvis det er flere som bruker samme doen må den tømmes enda oftere.


Om kattungene er veldig små eller underernærte kan det være et poeng å veie dem regelmessig for å sørge for at de går opp tilstrekkelig i vekt. Hos dyrlegen får du et helsekort og der kan du notere vektoppgangen på kattungen, f.eks. en gang i uken.

Å temme en vill kattunge - Trinn 2

Del 2/5 i serien: " Å temme en vill kattunge"
Katten har kommet i hus, hva gjør jeg?
Det første du bør gjøre når du har fått katten i hus er å la dem være litt i fred. Du kan godt oppholde deg i samme rommet som dem, men gjør andre ting. Les en bok, se en film eller gjør andre aktiviteter hvor kattene kan observere deg og du ikke ser på dem. Det kan også fungere bra å lese høyt for kattene, både for å vende dem til lyden av stemmen din, men også fordi en rolig stemme vil roe dem ned. La kattene ha et sted å gjemme seg, f.eks buret de ble transportert i. Det kan også være lurt å legge inn klesplagg eller liknende med lukten av menneskene som skal jobbe med dem senere.


Om dyrene skal ha ormkur eller liknende kan det være smart å bruke buritometoden for å holde dem rolige. Dette gjøres gjennom å legge et teppe stramt rundt katten. Mer om buritometoden i et annet innlegg. Buritometoden anbefaler jeg også å bruke flere ganger om dagen den første tiden. På denne måten blir kattene rolige i nærheten av deg og du kan sakte, men sikkert vende dem til å bli kost med. Om dyrene ikke har vært hos dyrlegen, burde de så raskt som mulig komme seg dit for å bli testet for smittsomme sykdommer, få vaksine, bli chippet og kastrert.

Å temme katten gjennom magen
Sett frem rikelig med mat og drikke. Katter som har levd ute blir ofte dehydrerte. Dette kan du skjekke selv gjennom "teltmetoden" som består i å klype lett i pelsen slik at det ser ut som et telt og undersøke hvor for pelsen går tilbake til normal form. På en dehydrert katt tar dette litt tid (flere sekunder) mens det på en vanlig katt skjer umiddelbart. Er katten dehydrert sørg for å få i den vann eller annen væske. Våtfor uten salt eller kattemelk kan også fungere godt. Sørg også for at kattene spiser, normalt sett vil redde katter unngå å spise frem til de er trygge nok, derfor er det ikke unormalt at de ikke spiser de første døgnene. Prøv å lokk i dem mat med ulike typer tørrfor og våtfor.

Godbiter kan etter hvert også benyttes for å lokke kattene ut i fra gjemmestedet deres. De må ofte få smake litt på en godbit før de kommer frem for neste, omtrent som blod på tann for haier. Gjennom å mate kattene og holde deg i rommet frem til maten er spist, vil kattene forbinde deg med noe godt og derfor sakte men sikkert få tillit til deg.

Buritometoden fra dag én:
Hvis kattungene er over 12 uker er det viktig å begynne med temmingen så fort som mulig for å få best mulig effekt. Første skritt i sosisaliseringen er å få kattenes tillit. Dette kan gjøre gjennom mat og gjennom å lære katten at menneskelig kontakt kan være hyggelig. En måte å gjøre dette på er "tvangskosing". Det høres veldig brutalt ut, men vil føre til at kattene lærer seg å slappe av i armene dine veldig raskt. Da jeg tok inn kattungene fra Nesodden (nevnes i et annet innlegg), begynte kattene å male andre dagen jeg holdt dem. Dette gjøres i starten gjennom at man plukker opp katten, legger den på et teppe, pakker teppet tett rundt kroppen til katten og legger den i armene dine slik at den ligger stabilt og ikke føler at den faller ned. Gjennom dette trykket over hele kroppen slapper kattene raskt av, akkurat som man gjør med små babyer eller mennesker i sjokk.

Kattene vil antakelig ikke like hverken å bli plukket opp (noe som er ekstremt viktig at man gjør med mye støtte slik at ikke katten føler seg utrygg eller blir skadet) eller å ligge innepakket i et teppe, men denne metoden gir deg mulighet til å kose med katten på en trygg måte for dere begge og vende den til menneskelig nærvær. Da jeg gjorde dette på mine fosterkatter kunne jeg etter to dager med systematisk "tvangskosing" flere timer om dagen, slutte å ha et stramt teppe rundt dem. Teppe er fortsatt med, men mest for at de kan gjemme seg litt og for at de skal føle seg trygge. Om man systematisk fortsetter med dette, vil de i løpet av kort tid legge seg tilrette på fanget og slappe av umiddelbart. En annen metode jeg har lært av en jente fra youtube (se video over), er å gynge kattungene mens de ligger på armen, omtrent slik man gjør med en baby. Kattene blir da helt slappe i kroppen, fordi de ikke greier å stramme musklene på samme måte når de bli gynget. Dette er også veldig effektivt sammen med buritometoden.

Å temme en vill kattunge - Trinn 1

Trinn 1/5 i serien: " Å temme en vill kattunge"
Å ta inn ville kattunger/fosterhjem for ville kattunger:
En vill kattunge defineres som en kattunge som ikke er født og oppvokst i et hjem. Disse kattene er ikke vant med mennesker og krever mye kontakt og arbeid før de blir vanlige kosekatter. Jo eldre kattungene er før de begynner å temmes, jo vanskeligere er det å temme dem. Noen mener at kattene temmes lettest før de er 8 uker, andre mener det går greit så lenge de er under 12. Uansett krever en vill kattunge mye arbeid fra oss mennesker. Kattunger på under 12 uker vil kunne utvikle problemadferd om de tas fra mor, derfor anbefales det å ta inn både kattungene og mor om de er yngre enn det.

Om man skal ta inn til seg en vill kattunge er det viktig at man har noen forkunnskaper. Det kan også være lurt å alliere seg med en av de mange foreningene som driver med fosterhjem for katter, kattehjelpen eller Dyrenes hus f.eks, for støtte, erfaring og hjelp. På denne måten er det også andre som er ansvarlige for dyrlegekostnader etc. som kommer. Har man en tam katt fra før av, vil bruk av denn være veldig hjelpsomt i sosialiseringsprosessen. Det er også viktig å ha noen mennesker på lur som kan hjelpe deg om du skulle være borte lengre enn et døgn.

Før man tar inn kattunger:
Det første man bør gjøre før man tar inn kattungen, er å være sikker på at man har de ressursene som trengs eller har mulighet til å skaffe seg det. Man må ha tid nok, alle i familien må ønske det og man må ha passende utstyr. Det er også veldig smart å ha et rom kattungen/ungene kan bo på de første ukene. Dette rommet burde av erfaring være et rom du ofte benytter deg av selv og som ikke har steder kattungen kan gjemme seg. Det optimale rommet er et bad. Der er gulvet lett å vaske, det er varmt og godt, og det finnes få gjemmesteder. Man trenger også massevis av godbiter og snadder man kan lokke katten med, da katter er svake for alt som er godt. Leker er også viktig i en sosialiseringsprosess, redde katter glemmer ofte at de er redde om de blir distraherte av en god leke. Eksempler på flotte hjemmelagde katteleker kommer i et annet innlegg.

Forberedelser før katten kommer:
Når man har bestemt seg for å ta inn en kattunge, begynner de virkelige forberedelsene. Man blir først nødt til å finne et passende rom og lage et kattevennlig miljø. Rommet bør være lite, men stort nok til at kattene kan bevege seg fritt og at du kan være sammen med dem der inne. I katterommet må det være en kattedo, gjerne med en liten matte på utsiden slik at de ikke drar med seg kattesanden over hele badet, matskål og drikkeskåler, gjerne plassert flere steder, og noe mykt kattene kan ligge på, som en katteseng/hundeseng. Du burde også sørge for at kattene har et sted de kan gjemme seg, men som du lett kan få tak i dem i. Du kan for eksempel lage en hule av noen pledd over en katteseng. Det burde også være tilgang til et klorestativ slik at kattene kan lære seg å bruke dette, så de får lekt og tøyd kroppen og som gir dem selvtillit og gir en god oversikt over rommet. Det kan være lurt å ha et transportbur stående inne på rommet slik at de kan gjemme seg i dette og for å venne dem til å bruke bur fra en tidlig alder.

Kontrollér at det ikke finnes ting på rommet kattene kan ødelegge eller som kattene kan bli skadet av. Skjekk at vaskepulver eller såpe ikke står fremme. At det ikke er pyntegjenstander som kan knuses eller spises opp etc. Hvis du bruker et soverom eller et annet lite rom, legg deg på gulvet og se etter om det er steder katten kommer seg inn eller ting katten kan få tak i som den ikke burde få tak i. Katter kan komme seg inn i sprekker som er på størrelse med sitt eget hode. Når man skal vende redde katter eller ville kattunger til mennesker, kan det være smart å investere i en Feliway diffuser, den frigjør feromoner som kattene lukter og som gjør at de føler seg tryggere umiddelbart. Dette hjelper også for andre katter med problemadferd.

Det kan også være greit å tenke over hvordan du ønsker å vende kattene til resten av huset/ leiligheten når de blir større. En metode for tilvending og sosialisering kaller jeg for sosialboksen og er et stort hundebur man innreder til et lite kattehjem og som enten kan brukes hele tiden (på ekstremt redde katter) eller som et tilvendingsrom til nye lyder og nye rom. Mer om sosialboksen kommer i et senere innlegg. En annen metode for å tilvende kattene til huset og eventuelle ny katter, er å bruke barnegrind slik at de kan se og lukte hva som foregår på andre side, samtidig som de føler seg trygge på sin side.

- Randi <3