Hvordan blir katten min mer sosial?

Katter som mangler sosialisering som små (før 12 uker) blir ofte usosiale når de blir eldre, om man ikke arbeider bevisst med dette. Det er typisk at katter født på gårder eller andre steder hvor de ikke har hyppig kontakt med mennesker oppfører seg på en annen måte enn katter født i et hus med mennesker som har brukt tid på dem fra dag en og en mor som ikke er komfortabel med mennesker, blir mindre sosiale som voksne. Dette betyr alikevell ikke at man ikke kan jobbe med katten senere, for å få den mer sosial.

Fjern gjemmesteder

For å få katten mer sosial er det lurt å fjerne gjemmesteder og ha katten i et rom man selv oppholder seg mye i. Om dette ikke holder, kan man i en periode prøve å begynne på nytt, gjennom å lukke katten inne på et "katterom". På denne måten blir katten nødt til å forholde seg til deg og den blir avhengig av deg for å få oppfylt sine primære behov som mat, aktivitet (lek) og å være sosial. Etter at du har hatt fremgang med katten i katterommet kan den sakte introduseres for resten av huset igjen. 

Terapileking

Alle katter elsker å leke og dette er en flott måte å gjøre katten din mer sosial på. Det viktigste er å finne aktiviteter og leker som katten syntes er spennende. Det kan være lurt å ha mange ulike leker og variere underveis, så katten ikke går lei. Det er enkelt å lage egne katteleker og man kan også kjøpe dem billig på nett eller i dyrebutikken. Man kan også bruke kattemynte enten som spray, tørket eller inni leker, for å oppmuntre katten til lek. Det er ikke alle katter som reagerer på dette, men de aller fleste.

Gi katten mer selvtillit

En katt med mye selvtillit vil være trygg på seg selv og tryggere på omgivelsene. Det vil forhåpentligvis føre til at katten bli så trygg at den kan ligge å slappe av hvor som helst, også i nærheten av menneskene sine. Katten får mer selvtillit gjennom mestring og lek, å være trygg på omgivelsene og gjennom å oppleve at det er positivt å være i nærheten av mennesker. Gjennom kos på kattens premisser, vil den også føle seg bedre. 

Terapileking

Lek gir katter mulighet for å få mestringsfølelse og selvsikkerhet, gir dem større "område" og de får utløp for negativ energi. Katter som er nervøse vil være mye roligere etter å ha avreagert litt under lek, enn tidligere. Dette fordi de får frigjort den negative energien under lek. Lek gir også katten mulighet for å danne et tettere bånd med deg og du blir mer kjent med katten. Kattunger leker med det meste og er sjeldne vanskelige å få i lek, mens eldre katter gjerne trenger leker de selv syntes er spennende, ofte nye leker og litt mer oppfordring for å leke, men de trenger å leke like mye.

Chantrea og Figaro - Et skritt frem

Etter en god dose tålmodighet og nesten tre uker på badet, begynner vi å se fremgang hos våren nyeste fosterkatter. De første ukene var kattene helt bajas på badet, så lenge vi ikke var inne hos dem. De reiv ned ting fra hyller, klatret over dusjveggen og skrudde på dusjen, midt på natta, de la seg for å sove oppå lyset over baderomsspeilet og de flyttet på alle kattemøblene. Etter to uker roet de seg litt ned og jeg begynte så smått med sosialiseringen. Vi forsøkte å gi kattene mat hver gang vi gikk inn i rommet, så de kunne assosiere en hånd som kom mot seg, med noe positivt. Vi forsøkte også å vende dem til å bli tatt på, først gjennom å bruke en pinne, deretter ved å bruke en pinne med en hanske på og til slutt ved å bare bruke hånda.  I starten reagerte de sterkt på det å bli tatt på, men etter hvert lot de mindre merke til det. Hver gang belønnet vi dem med mat.


Vi har også brukt lek aktivt for å sosialisere dem. Dette gir dem mer selvtillit og gjør dem tryggere på oss og på rommet. Til dette har jeg brukt hjemmelagde fjærleker med masse løse tråder og mange leker kattene kan leke alene med, på natten. Dette er leker som mus med kattemyte i, baller av ulike slag og tråd- og fjærlekene som ligger rundt omkring på katterommet. I starten ble kattene redde da jeg prøvde å leke med dem, men etter en stund prøvde Chanti seg på å fange den, med poten. De turte i starten ikke bevege seg mye når vi var i rommet, så hvis leke var for langt unna, bare kikket de på den. Etter hvert fikk jeg Chanti til å klatre opp på klatrestativet til kattene og hun kom etter hvert ut fra kattehulen deres og begynte å leke med meg på gulvet. En av dagene jeg lekte med henne, kom også Figaro ut fra hulen, gjennom å hoppe igjennom en tunell fra hulen og opp på klatrestativet. Da ble det virkelig mye fart på badet.

Kattene er fremdeles veldig redde. Hveser når vi kommer for nærme for fort og er fortsatt uhåndterlige, men vi ser i hvertfall fremgang. Mer om Chanti og Figaro kommer i senere innlegg.

- Randi <3

Chantrea og Figaro - Nye katter fra Nesodden

Få dager etter at vi adopterte bort Toby og Tilla, hentet vi nye kattunger fra Nesodden. Siden det hadde gått så raskt og smertefritt forrige gang (de var sosialiserte etter under 5 uker), tenkte vi at vi kunne gjøre det igjen. Vi fikk beskjed om at de var 12 uker +, men forsto ikke før vi hentet dem, at de var ganske mye eldre enn det Toby og Tilla hadde vært. Disse kattene var ca. et halvt år gamle, og hadde aldri hatt kontakt med mennesker. De kom fra en forlatt låve og hadde bodd sammen med flere andre katter. De kom fra et annet fosterhjem, men ble skilt fra moren og flere av kattene de hadde bodd sammen med, for lettere å kunne bli sosialisert.

Kattene ankom Solbakken sent på kvelden og vi lot dem ligge i buret så lenge de hadde lyst. Vi greide å lokke ut den tryggeste (Chantrea) med litt våtfor etter kort tid og hun var så sulten at hun kom helt bort til hånden for å spise og jeg følte at vi hadde stor fremgang og at dette kom til å gå raskt. Dessverre angrep hun plutselig da jeg gjorde en mikrobevegelse med hånden hun spiste av og hun ga meg et skikkelig klor og et hardt slag på hånden. Jeg skjønte fort at disse kattene kom til å kreve mer arbeid enn de forrige.

Chantrea (Chanti) første dagen

Figaro (inni buret) første dagen

De første dagene gjorde vi ikke mange forsøk på å sosialisere dem. Da disse kattene ikke bare var ville, men også uhåndterlige, var tvangskos og andre tiltak som krever nærkontakt, utenkelige. Å nærmer enn noen meter gjorde kattene ukomfortable og de begynte å hvese og slå poten i bakken for å skremme oss vekk. Med så gamle kattunger som har hatt så lite kontakt med mennesker, må man ha en god dose tålmodighet, man må lokke med mye mat (både våtfor, tørrfor og godbiter) og benytte seg av masse terapileking. 

Figaro har oversikt fra dohylla

Mer om Chanti og Figaro i senere innlegg

- Randi <3

Nesoddenkattene - Tilla og Toby

Villkatter fra Nesodden
I oktober, kort tid før vi skulle på ferie, fikk vi forespørsel om vi kunne ta inn to ville kattunger fra et kull som var født ute på Nesodden. Kattene var rundt 12 uker gamle og hadde liten erfaring med mennesker. Vi ble enige om at vi skulle ta dem til oss, da temperaturen var lav og de var i kritisk alder for å best mulig sosialiseres. Vi innredet badet til en skikkelig kattehule, med klorestativ, seng, vann- og matskåler og kattedo. Vi plugget Feliwaydispenser i stikkontakten og ventet spent på at de skulle dukke opp.

De ankom Solbakken en lørdag i fint vær og hveste fælt da vi skulle ta dem ut av buret. Den ene katten var så redd at den var helt stiv i kroppen, stakkar. Magene deres var tykke av orm og de var pjuskete i pelsen. Vi fikk levert med en type ormkur som måtte tas i munnen og i og med at de var såpass redde, betydde dette at vi måtte finne en måte å håndtere dem på med en gang. Vi brukte da teppe(eller Burito)metoden som går ut på å pakke dem inn tett inn i et teppe. De var heldigvis ikke aggressive og gjorde ingen forsøk på å bite. Det ble naturligvis en del kloring, men det gikk relativt greit. Vi fikk i dem ormkuren og begynte med sosialiseringen fra dag en.

Toby dag en 

Dag to satte jeg meg inn på badet med en god film på pcen og lot kattene observere meg, uten at jeg så på dem. De hadde ingen steder å gjemme seg på badet og dermed så la de seg i kattesengen i steden. Jeg ga dem også denne dagen ormkur i munnen gjennom å pakke dem inn i et håndklede. Allerede etter den første dagen, så jeg at Tilla (som jeg da trodde at var guttepusen) ble mye roligere.

Tilla etter en dag

Dag tre intensiverte jeg tvangskosingen og byttet på å holde kattene i teppe, flere timer til sammen. Etter hvert lot jeg tilla ligge på fanget uten teppet, for hun var så rolig. Vi fikk samtidig vite at kattungene ikke var kattehiv positive (FIV/FEV) og dermed så var det ikke lenger like viktig for oss å unngå å bli bitt og klort av dem. Kattene turte nå å slappe av når jeg var i nærheten, men var fortsatt redde for å bevege seg. De sov også veldig mye de første dagene hjemme hos oss.

Etter få dager begynte kattene å leke. De kunne koses med mens de lå i kattesenga og hveste mye sjeldnere. Vi reiste på ferie, men søstra mi flyttet inn i leiligheten for å forsette arbeidet med kattungene. Uken hun passet på dem forstatte de å bli mer kosete, Toby begynte å legge seg på ryggen for å be om kos på magen og Tilla fortsatte å utvikle seg. Vi benyttet oss av Sosialiseringsboksen (eget innlegg) for å vende dem til å være i stuen.

Tilla koses uten teppe

Da vi kom hjem introduserte vi dem ganske raskt til stuen. Når kattene er såpass håndterbare er det lettere å sosialisere dem når de er i rom som man som menneske bruker ofte. Vi fortsatte med sosialiseringsprosessen og drev med mye "tvangskosing" som ga gode resultater. Etter et par uker var de så trygge at de lå i sofaen å sov, fløy etter sprettballer som gærninger og var klare for adopsjon. De ble etter under 5 uker, adoptertbort til en familie med gode utemuligheter og stor boltreplass. Vi fikk kort tid etter et koselig bilde av to trygge kattunger som koste seg i fellesskap og får leve resten av livet sammen.

- Randi <3

Tilas liv i fosterhjem

Tilla begynte livet tøft under en europall sammen med sine fire søsken i en lagerbygning utenfor Nesodden. Når vinteren nærmet seg var den noen mennesker som fortalte Dyrenes hus at det var nyfødte kattunger som lå der, og de ble tatt inn til oss. Tilla var større enn sin storebror i vekst, da hun kom til oss. Hun var også fra første stund tryggere.

Hun ble "tvangskost" fra dag en, og etter tre dager lå hun trygg på fanget og trivdes godt med å bli kost på ryggen.

 Hun var hele tiden tryggere og mer selvsikker enn Toby. Vi trodde at hun var hannkatten, helt til første gang vi var hos dyrlegen. Hun var også den første som tok steget ut av badet etter litt over en og en halv uke på badet. Hun elsket å leke, men var ikke fult like glad i å bli kost med. Hun var hele veien en selvstendig og flott katt. Hun var veldig matglad og broren tok henne først igjen vektmessig den siste uken. 

Hvordan det gikk med Toby og Tilla kan man lese i innlegget i samme serie som heter Toby og Tilla.

- Randi <3

Tobys liv i fosterhjem

Toby kom til oss etter å ha blitt født utendørs sammen med tre søsken. Vi fikk inn han og hans søster Tilla. Toby var en redd katt da han kom til oss. Han var pjuskete i pelsen og veldig tynn. Mens søsteren ble ganske raskt rolig når hun ble tvangskoset, tok det lengre tid for Toby. Men når han først ble trygg på det, ble han veldig glad og veldig avhengig av mennesker. Han la seg etter kort tid ned på ryggen og forlanget kos på magen. Han ble dermed en skikkelig kosegris. Han var mer usikker og mindre trygg på å prøve nye ting enn søsteren, men lærte raskt alikevell.

Toby elsket også å leke med sprettballer og vi så han stadig løpe etter en. Dribling var også en av hans store lidenskaper. Hvordan det gikk med Toby og Tilla kan leses i et annet innlegg i serien, med navnet Toby og Tilla.

 - Randi <3

Å vende kattungen til et liv med mennesker

Trinn 4/5 i serien: "Å temme en vill kattunge"

Å vende kattene til nye lyder:
For katter som har levd ute hele livet, vil lyder som hører et hus til, være veldig fremmede. Det er derfor viktig å vende dem til lyder litt og litt. Lyder som er høye, som støvsuger, må katten vende seg til over lengre tid og de må få tid til å bli vant med dem. Gjennom å utsette kattene for de nye lydene, men samtidig passe på at de ikke blir for ukomfortable med dem, gjør at de rasker blir vant med dem. Gjennom å assosiere lyden med noe positivt, f.eks. god mat eller godbiter, vil kattene også bli raskere trygge. Å bruke en radio med en kanal med rolig musikk kan også vende kattene til "huslyder".

Å vende kattene til nye rom:
Når man skal vende kattene til å bruke andre rom enn "katterommet" må man gjøre dette gradvis og i kattenes tempo. Jeg har erfart at den beste måten å starte på er å la døra til rommet så oppe, mens du gjør dine vanlige ting på utsiden av "katterommet". Når kattene tør å bevege seg mot døra og er nysgjerrig på hva som er på utsiden, kan man enten la dem snuse fritt, lokke med leker eller godbiter. Gjennom å leke og sakte nærme seg døra og rommet på utsiden, kan man også lure katter som ellers ikke tør så mye, til å ta et skritt på utsiden. Etter at kattene har vært på utsiden av rommet noen ganger, kan man flytte katteting ut i rommet på utsiden, gjerne tingene som de har hatt på rommet sitt før og som derfor har lukt av dem allerede. Jeg har også hatt feliway i rommet jeg skal vende kattene til å bruke, så de raskere blir rolige (mer om feliway i et annet innlegg).

Det kan også være lurt å mate kattene i døråpningen eller i det nye rommet, på denne måten kommer de lettere bort til der maten står og de assosierer det nye rommet med mat. Det er viktig å passe på at katten er klar for et liv utenfor katterommet før den vendes til nye rom. Den må være håndterbar (slik at du kan få tak i den om det skulle være noe), den må ikke alltid ønske å gjemme seg (den må kunne ligge å slappe av utenfor gjemmesteden) og den må ikke være aggressiv.

Hva gjør jeg når katten min bare gjemmer seg?

Fjern alle gjemmesteder

Katter liker å gjemme seg og nervøse katter liker det i hvertfall. Om man lar katten gjemme seg, tillater man også at katten skal være redd og nervøs. Katter som gjemmer seg får ikke oversikt over hva som skjer og vil dermed ikke bli mindre redde og mer sikre, av å gjemme seg. Derfor er det første man bør gjøre å fjerne gjemmestedene. Lukk skapdører, blokkerer innganger på gjemmesteder med puter etc. Det kan virke brutalt i starten, men er veldig effektivt. 

Gi katten selvtillit i rommet

En katt som oppnår mestringfølelse og velbehag vil få mer selvtillit og stedet de oppnår dette på, vil bli et positivt sted for dem. Derfor er det viktig at katten føler seg vel og får selvtillit, ofte. Lek mye med katten. Bruk leken for å lokke katten til å bevege seg på nye steder og oppford katten til å legge fra seg sin lukt på disse stedene. Katter er veldig territorielle og elsker å sette sin lukt på steder de ønsker å være. Dette gjør de blant annet gjennom å spre lukt med halen (halen rister) eller ved å presse duftputene som de har under poten mot steder. Da blir stedet merket som kattens og den vil like å være i nærheten av dette stedet. 

Gjør rommet kattevennlig

Prøv tenk som en katt. Hvor i rommet katten skal oppholde seg kan katten bevege seg? Får katten f.eks. ikke lov til å ligge i sofaen, er det andre passende steder katten kan ligge godt? Er det nok steder katten kan få oversikt fra? Katter liker å ligge høyt så de har oversikt over rommet, de liker å ligge mykt og varmt så de kan slappe av og sove godt, og de liker å ligge steder hvor det lukter av sine mennesker. Tenk derfor nøye igjennom hvordan du har møblert, for å finne ut hvordan rommet oppfattes av katten. Katten burde ha steder den kan sove i fred, plasser den kan ligge å følge med (gjerne ut et vindu) og kontroller at den har steder å leke og steder den kan få utløp for sine instinkter, så det ikke går ut over dine fine møbler. 

Stikkord: Ikke la katten gjemme seg. Gi katten selvtillit gjennom lek og lukt. Ha et kattevennlig hus. 

Tilla som har lekt og nå er tygg (midt i rommet)

- Randi <3