Få dager etter at vi adopterte bort Toby og Tilla, hentet vi nye kattunger fra Nesodden. Siden det hadde gått så raskt og smertefritt forrige gang (de var sosialiserte etter under 5 uker), tenkte vi at vi kunne gjøre det igjen. Vi fikk beskjed om at de var 12 uker +, men forsto ikke før vi hentet dem, at de var ganske mye eldre enn det Toby og Tilla hadde vært. Disse kattene var ca. et halvt år gamle, og hadde aldri hatt kontakt med mennesker. De kom fra en forlatt låve og hadde bodd sammen med flere andre katter. De kom fra et annet fosterhjem, men ble skilt fra moren og flere av kattene de hadde bodd sammen med, for lettere å kunne bli sosialisert.
Kattene ankom Solbakken sent på kvelden og vi lot dem ligge i buret så lenge de hadde lyst. Vi greide å lokke ut den tryggeste (Chantrea) med litt våtfor etter kort tid og hun var så sulten at hun kom helt bort til hånden for å spise og jeg følte at vi hadde stor fremgang og at dette kom til å gå raskt. Dessverre angrep hun plutselig da jeg gjorde en mikrobevegelse med hånden hun spiste av og hun ga meg et skikkelig klor og et hardt slag på hånden. Jeg skjønte fort at disse kattene kom til å kreve mer arbeid enn de forrige.
 |
| Chantrea (Chanti) første dagen |
 |
| Figaro (inni buret) første dagen |
De første dagene gjorde vi ikke mange forsøk på å sosialisere dem. Da disse kattene ikke bare var ville, men også uhåndterlige, var tvangskos og andre tiltak som krever nærkontakt, utenkelige. Å nærmer enn noen meter gjorde kattene ukomfortable og de begynte å hvese og slå poten i bakken for å skremme oss vekk. Med så gamle kattunger som har hatt så lite kontakt med mennesker, må man ha en god dose tålmodighet, man må lokke med mye mat (både våtfor, tørrfor og godbiter) og benytte seg av masse terapileking.
 |
| Figaro har oversikt fra dohylla |
Mer om Chanti og Figaro i senere innlegg
- Randi <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar