Etter en god dose tålmodighet og nesten tre uker på badet, begynner vi å se fremgang hos våren nyeste fosterkatter. De første ukene var kattene helt bajas på badet, så lenge vi ikke var inne hos dem. De reiv ned ting fra hyller, klatret over dusjveggen og skrudde på dusjen, midt på natta, de la seg for å sove oppå lyset over baderomsspeilet og de flyttet på alle kattemøblene. Etter to uker roet de seg litt ned og jeg begynte så smått med sosialiseringen. Vi forsøkte å gi kattene mat hver gang vi gikk inn i rommet, så de kunne assosiere en hånd som kom mot seg, med noe positivt. Vi forsøkte også å vende dem til å bli tatt på, først gjennom å bruke en pinne, deretter ved å bruke en pinne med en hanske på og til slutt ved å bare bruke hånda. I starten reagerte de sterkt på det å bli tatt på, men etter hvert lot de mindre merke til det. Hver gang belønnet vi dem med mat.
Vi har også brukt lek aktivt for å sosialisere dem. Dette gir dem mer selvtillit og gjør dem tryggere på oss og på rommet. Til dette har jeg brukt hjemmelagde fjærleker med masse løse tråder og mange leker kattene kan leke alene med, på natten. Dette er leker som mus med kattemyte i, baller av ulike slag og tråd- og fjærlekene som ligger rundt omkring på katterommet. I starten ble kattene redde da jeg prøvde å leke med dem, men etter en stund prøvde Chanti seg på å fange den, med poten. De turte i starten ikke bevege seg mye når vi var i rommet, så hvis leke var for langt unna, bare kikket de på den. Etter hvert fikk jeg Chanti til å klatre opp på klatrestativet til kattene og hun kom etter hvert ut fra kattehulen deres og begynte å leke med meg på gulvet. En av dagene jeg lekte med henne, kom også Figaro ut fra hulen, gjennom å hoppe igjennom en tunell fra hulen og opp på klatrestativet. Da ble det virkelig mye fart på badet.
Kattene er fremdeles veldig redde. Hveser når vi kommer for nærme for fort og er fortsatt uhåndterlige, men vi ser i hvertfall fremgang. Mer om Chanti og Figaro kommer i senere innlegg.
- Randi <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar