Hvordan blir katten min mer sosial?

Katter som mangler sosialisering som små (før 12 uker) blir ofte usosiale når de blir eldre, om man ikke arbeider bevisst med dette. Det er typisk at katter født på gårder eller andre steder hvor de ikke har hyppig kontakt med mennesker oppfører seg på en annen måte enn katter født i et hus med mennesker som har brukt tid på dem fra dag en og en mor som ikke er komfortabel med mennesker, blir mindre sosiale som voksne. Dette betyr alikevell ikke at man ikke kan jobbe med katten senere, for å få den mer sosial.

Fjern gjemmesteder

For å få katten mer sosial er det lurt å fjerne gjemmesteder og ha katten i et rom man selv oppholder seg mye i. Om dette ikke holder, kan man i en periode prøve å begynne på nytt, gjennom å lukke katten inne på et "katterom". På denne måten blir katten nødt til å forholde seg til deg og den blir avhengig av deg for å få oppfylt sine primære behov som mat, aktivitet (lek) og å være sosial. Etter at du har hatt fremgang med katten i katterommet kan den sakte introduseres for resten av huset igjen. 

Terapileking

Alle katter elsker å leke og dette er en flott måte å gjøre katten din mer sosial på. Det viktigste er å finne aktiviteter og leker som katten syntes er spennende. Det kan være lurt å ha mange ulike leker og variere underveis, så katten ikke går lei. Det er enkelt å lage egne katteleker og man kan også kjøpe dem billig på nett eller i dyrebutikken. Man kan også bruke kattemynte enten som spray, tørket eller inni leker, for å oppmuntre katten til lek. Det er ikke alle katter som reagerer på dette, men de aller fleste.

Gi katten mer selvtillit

En katt med mye selvtillit vil være trygg på seg selv og tryggere på omgivelsene. Det vil forhåpentligvis føre til at katten bli så trygg at den kan ligge å slappe av hvor som helst, også i nærheten av menneskene sine. Katten får mer selvtillit gjennom mestring og lek, å være trygg på omgivelsene og gjennom å oppleve at det er positivt å være i nærheten av mennesker. Gjennom kos på kattens premisser, vil den også føle seg bedre. 

Terapileking

Lek gir katter mulighet for å få mestringsfølelse og selvsikkerhet, gir dem større "område" og de får utløp for negativ energi. Katter som er nervøse vil være mye roligere etter å ha avreagert litt under lek, enn tidligere. Dette fordi de får frigjort den negative energien under lek. Lek gir også katten mulighet for å danne et tettere bånd med deg og du blir mer kjent med katten. Kattunger leker med det meste og er sjeldne vanskelige å få i lek, mens eldre katter gjerne trenger leker de selv syntes er spennende, ofte nye leker og litt mer oppfordring for å leke, men de trenger å leke like mye.

Chantrea og Figaro - Et skritt frem

Etter en god dose tålmodighet og nesten tre uker på badet, begynner vi å se fremgang hos våren nyeste fosterkatter. De første ukene var kattene helt bajas på badet, så lenge vi ikke var inne hos dem. De reiv ned ting fra hyller, klatret over dusjveggen og skrudde på dusjen, midt på natta, de la seg for å sove oppå lyset over baderomsspeilet og de flyttet på alle kattemøblene. Etter to uker roet de seg litt ned og jeg begynte så smått med sosialiseringen. Vi forsøkte å gi kattene mat hver gang vi gikk inn i rommet, så de kunne assosiere en hånd som kom mot seg, med noe positivt. Vi forsøkte også å vende dem til å bli tatt på, først gjennom å bruke en pinne, deretter ved å bruke en pinne med en hanske på og til slutt ved å bare bruke hånda.  I starten reagerte de sterkt på det å bli tatt på, men etter hvert lot de mindre merke til det. Hver gang belønnet vi dem med mat.


Vi har også brukt lek aktivt for å sosialisere dem. Dette gir dem mer selvtillit og gjør dem tryggere på oss og på rommet. Til dette har jeg brukt hjemmelagde fjærleker med masse løse tråder og mange leker kattene kan leke alene med, på natten. Dette er leker som mus med kattemyte i, baller av ulike slag og tråd- og fjærlekene som ligger rundt omkring på katterommet. I starten ble kattene redde da jeg prøvde å leke med dem, men etter en stund prøvde Chanti seg på å fange den, med poten. De turte i starten ikke bevege seg mye når vi var i rommet, så hvis leke var for langt unna, bare kikket de på den. Etter hvert fikk jeg Chanti til å klatre opp på klatrestativet til kattene og hun kom etter hvert ut fra kattehulen deres og begynte å leke med meg på gulvet. En av dagene jeg lekte med henne, kom også Figaro ut fra hulen, gjennom å hoppe igjennom en tunell fra hulen og opp på klatrestativet. Da ble det virkelig mye fart på badet.

Kattene er fremdeles veldig redde. Hveser når vi kommer for nærme for fort og er fortsatt uhåndterlige, men vi ser i hvertfall fremgang. Mer om Chanti og Figaro kommer i senere innlegg.

- Randi <3

Chantrea og Figaro - Nye katter fra Nesodden

Få dager etter at vi adopterte bort Toby og Tilla, hentet vi nye kattunger fra Nesodden. Siden det hadde gått så raskt og smertefritt forrige gang (de var sosialiserte etter under 5 uker), tenkte vi at vi kunne gjøre det igjen. Vi fikk beskjed om at de var 12 uker +, men forsto ikke før vi hentet dem, at de var ganske mye eldre enn det Toby og Tilla hadde vært. Disse kattene var ca. et halvt år gamle, og hadde aldri hatt kontakt med mennesker. De kom fra en forlatt låve og hadde bodd sammen med flere andre katter. De kom fra et annet fosterhjem, men ble skilt fra moren og flere av kattene de hadde bodd sammen med, for lettere å kunne bli sosialisert.

Kattene ankom Solbakken sent på kvelden og vi lot dem ligge i buret så lenge de hadde lyst. Vi greide å lokke ut den tryggeste (Chantrea) med litt våtfor etter kort tid og hun var så sulten at hun kom helt bort til hånden for å spise og jeg følte at vi hadde stor fremgang og at dette kom til å gå raskt. Dessverre angrep hun plutselig da jeg gjorde en mikrobevegelse med hånden hun spiste av og hun ga meg et skikkelig klor og et hardt slag på hånden. Jeg skjønte fort at disse kattene kom til å kreve mer arbeid enn de forrige.

Chantrea (Chanti) første dagen

Figaro (inni buret) første dagen

De første dagene gjorde vi ikke mange forsøk på å sosialisere dem. Da disse kattene ikke bare var ville, men også uhåndterlige, var tvangskos og andre tiltak som krever nærkontakt, utenkelige. Å nærmer enn noen meter gjorde kattene ukomfortable og de begynte å hvese og slå poten i bakken for å skremme oss vekk. Med så gamle kattunger som har hatt så lite kontakt med mennesker, må man ha en god dose tålmodighet, man må lokke med mye mat (både våtfor, tørrfor og godbiter) og benytte seg av masse terapileking. 

Figaro har oversikt fra dohylla

Mer om Chanti og Figaro i senere innlegg

- Randi <3

Nesoddenkattene - Tilla og Toby

Villkatter fra Nesodden
I oktober, kort tid før vi skulle på ferie, fikk vi forespørsel om vi kunne ta inn to ville kattunger fra et kull som var født ute på Nesodden. Kattene var rundt 12 uker gamle og hadde liten erfaring med mennesker. Vi ble enige om at vi skulle ta dem til oss, da temperaturen var lav og de var i kritisk alder for å best mulig sosialiseres. Vi innredet badet til en skikkelig kattehule, med klorestativ, seng, vann- og matskåler og kattedo. Vi plugget Feliwaydispenser i stikkontakten og ventet spent på at de skulle dukke opp.

De ankom Solbakken en lørdag i fint vær og hveste fælt da vi skulle ta dem ut av buret. Den ene katten var så redd at den var helt stiv i kroppen, stakkar. Magene deres var tykke av orm og de var pjuskete i pelsen. Vi fikk levert med en type ormkur som måtte tas i munnen og i og med at de var såpass redde, betydde dette at vi måtte finne en måte å håndtere dem på med en gang. Vi brukte da teppe(eller Burito)metoden som går ut på å pakke dem inn tett inn i et teppe. De var heldigvis ikke aggressive og gjorde ingen forsøk på å bite. Det ble naturligvis en del kloring, men det gikk relativt greit. Vi fikk i dem ormkuren og begynte med sosialiseringen fra dag en.

Toby dag en 

Dag to satte jeg meg inn på badet med en god film på pcen og lot kattene observere meg, uten at jeg så på dem. De hadde ingen steder å gjemme seg på badet og dermed så la de seg i kattesengen i steden. Jeg ga dem også denne dagen ormkur i munnen gjennom å pakke dem inn i et håndklede. Allerede etter den første dagen, så jeg at Tilla (som jeg da trodde at var guttepusen) ble mye roligere.

Tilla etter en dag

Dag tre intensiverte jeg tvangskosingen og byttet på å holde kattene i teppe, flere timer til sammen. Etter hvert lot jeg tilla ligge på fanget uten teppet, for hun var så rolig. Vi fikk samtidig vite at kattungene ikke var kattehiv positive (FIV/FEV) og dermed så var det ikke lenger like viktig for oss å unngå å bli bitt og klort av dem. Kattene turte nå å slappe av når jeg var i nærheten, men var fortsatt redde for å bevege seg. De sov også veldig mye de første dagene hjemme hos oss.

Etter få dager begynte kattene å leke. De kunne koses med mens de lå i kattesenga og hveste mye sjeldnere. Vi reiste på ferie, men søstra mi flyttet inn i leiligheten for å forsette arbeidet med kattungene. Uken hun passet på dem forstatte de å bli mer kosete, Toby begynte å legge seg på ryggen for å be om kos på magen og Tilla fortsatte å utvikle seg. Vi benyttet oss av Sosialiseringsboksen (eget innlegg) for å vende dem til å være i stuen.

Tilla koses uten teppe

Da vi kom hjem introduserte vi dem ganske raskt til stuen. Når kattene er såpass håndterbare er det lettere å sosialisere dem når de er i rom som man som menneske bruker ofte. Vi fortsatte med sosialiseringsprosessen og drev med mye "tvangskosing" som ga gode resultater. Etter et par uker var de så trygge at de lå i sofaen å sov, fløy etter sprettballer som gærninger og var klare for adopsjon. De ble etter under 5 uker, adoptertbort til en familie med gode utemuligheter og stor boltreplass. Vi fikk kort tid etter et koselig bilde av to trygge kattunger som koste seg i fellesskap og får leve resten av livet sammen.

- Randi <3

Tilas liv i fosterhjem

Tilla begynte livet tøft under en europall sammen med sine fire søsken i en lagerbygning utenfor Nesodden. Når vinteren nærmet seg var den noen mennesker som fortalte Dyrenes hus at det var nyfødte kattunger som lå der, og de ble tatt inn til oss. Tilla var større enn sin storebror i vekst, da hun kom til oss. Hun var også fra første stund tryggere.

Hun ble "tvangskost" fra dag en, og etter tre dager lå hun trygg på fanget og trivdes godt med å bli kost på ryggen.

 Hun var hele tiden tryggere og mer selvsikker enn Toby. Vi trodde at hun var hannkatten, helt til første gang vi var hos dyrlegen. Hun var også den første som tok steget ut av badet etter litt over en og en halv uke på badet. Hun elsket å leke, men var ikke fult like glad i å bli kost med. Hun var hele veien en selvstendig og flott katt. Hun var veldig matglad og broren tok henne først igjen vektmessig den siste uken. 

Hvordan det gikk med Toby og Tilla kan man lese i innlegget i samme serie som heter Toby og Tilla.

- Randi <3

Tobys liv i fosterhjem

Toby kom til oss etter å ha blitt født utendørs sammen med tre søsken. Vi fikk inn han og hans søster Tilla. Toby var en redd katt da han kom til oss. Han var pjuskete i pelsen og veldig tynn. Mens søsteren ble ganske raskt rolig når hun ble tvangskoset, tok det lengre tid for Toby. Men når han først ble trygg på det, ble han veldig glad og veldig avhengig av mennesker. Han la seg etter kort tid ned på ryggen og forlanget kos på magen. Han ble dermed en skikkelig kosegris. Han var mer usikker og mindre trygg på å prøve nye ting enn søsteren, men lærte raskt alikevell.

Toby elsket også å leke med sprettballer og vi så han stadig løpe etter en. Dribling var også en av hans store lidenskaper. Hvordan det gikk med Toby og Tilla kan leses i et annet innlegg i serien, med navnet Toby og Tilla.

 - Randi <3

Å vende kattungen til et liv med mennesker

Trinn 4/5 i serien: "Å temme en vill kattunge"

Å vende kattene til nye lyder:
For katter som har levd ute hele livet, vil lyder som hører et hus til, være veldig fremmede. Det er derfor viktig å vende dem til lyder litt og litt. Lyder som er høye, som støvsuger, må katten vende seg til over lengre tid og de må få tid til å bli vant med dem. Gjennom å utsette kattene for de nye lydene, men samtidig passe på at de ikke blir for ukomfortable med dem, gjør at de rasker blir vant med dem. Gjennom å assosiere lyden med noe positivt, f.eks. god mat eller godbiter, vil kattene også bli raskere trygge. Å bruke en radio med en kanal med rolig musikk kan også vende kattene til "huslyder".

Å vende kattene til nye rom:
Når man skal vende kattene til å bruke andre rom enn "katterommet" må man gjøre dette gradvis og i kattenes tempo. Jeg har erfart at den beste måten å starte på er å la døra til rommet så oppe, mens du gjør dine vanlige ting på utsiden av "katterommet". Når kattene tør å bevege seg mot døra og er nysgjerrig på hva som er på utsiden, kan man enten la dem snuse fritt, lokke med leker eller godbiter. Gjennom å leke og sakte nærme seg døra og rommet på utsiden, kan man også lure katter som ellers ikke tør så mye, til å ta et skritt på utsiden. Etter at kattene har vært på utsiden av rommet noen ganger, kan man flytte katteting ut i rommet på utsiden, gjerne tingene som de har hatt på rommet sitt før og som derfor har lukt av dem allerede. Jeg har også hatt feliway i rommet jeg skal vende kattene til å bruke, så de raskere blir rolige (mer om feliway i et annet innlegg).

Det kan også være lurt å mate kattene i døråpningen eller i det nye rommet, på denne måten kommer de lettere bort til der maten står og de assosierer det nye rommet med mat. Det er viktig å passe på at katten er klar for et liv utenfor katterommet før den vendes til nye rom. Den må være håndterbar (slik at du kan få tak i den om det skulle være noe), den må ikke alltid ønske å gjemme seg (den må kunne ligge å slappe av utenfor gjemmesteden) og den må ikke være aggressiv.

Hva gjør jeg når katten min bare gjemmer seg?

Fjern alle gjemmesteder

Katter liker å gjemme seg og nervøse katter liker det i hvertfall. Om man lar katten gjemme seg, tillater man også at katten skal være redd og nervøs. Katter som gjemmer seg får ikke oversikt over hva som skjer og vil dermed ikke bli mindre redde og mer sikre, av å gjemme seg. Derfor er det første man bør gjøre å fjerne gjemmestedene. Lukk skapdører, blokkerer innganger på gjemmesteder med puter etc. Det kan virke brutalt i starten, men er veldig effektivt. 

Gi katten selvtillit i rommet

En katt som oppnår mestringfølelse og velbehag vil få mer selvtillit og stedet de oppnår dette på, vil bli et positivt sted for dem. Derfor er det viktig at katten føler seg vel og får selvtillit, ofte. Lek mye med katten. Bruk leken for å lokke katten til å bevege seg på nye steder og oppford katten til å legge fra seg sin lukt på disse stedene. Katter er veldig territorielle og elsker å sette sin lukt på steder de ønsker å være. Dette gjør de blant annet gjennom å spre lukt med halen (halen rister) eller ved å presse duftputene som de har under poten mot steder. Da blir stedet merket som kattens og den vil like å være i nærheten av dette stedet. 

Gjør rommet kattevennlig

Prøv tenk som en katt. Hvor i rommet katten skal oppholde seg kan katten bevege seg? Får katten f.eks. ikke lov til å ligge i sofaen, er det andre passende steder katten kan ligge godt? Er det nok steder katten kan få oversikt fra? Katter liker å ligge høyt så de har oversikt over rommet, de liker å ligge mykt og varmt så de kan slappe av og sove godt, og de liker å ligge steder hvor det lukter av sine mennesker. Tenk derfor nøye igjennom hvordan du har møblert, for å finne ut hvordan rommet oppfattes av katten. Katten burde ha steder den kan sove i fred, plasser den kan ligge å følge med (gjerne ut et vindu) og kontroller at den har steder å leke og steder den kan få utløp for sine instinkter, så det ikke går ut over dine fine møbler. 

Stikkord: Ikke la katten gjemme seg. Gi katten selvtillit gjennom lek og lukt. Ha et kattevennlig hus. 

Tilla som har lekt og nå er tygg (midt i rommet)

- Randi <3

Tillitsøvelser for å trygge en katt

Katter har et kroppsspråk som de bruker til å kommunisere med mennesker. Gjennom å tolke kroppsspråket til katten din kan du lære mye om hvordan katten har det, i hvilke situasjoner den trives, og hvilke den ikke trives i. Gjennom å være bevisst ditt eget kroppspråk og tilpasse deg kattens, kan du enkelt kommunisere med den. Katter bruker blant annet blunking aktivt i sin kommunikasjon. Blunking viser tillit gjennom at man tør å lukke øyene mot en potensiell fare. Om man skal danne et bånd til en katt, er det å blunke sakte til den, effektivt.

En øvelse man kan gjøre for å kunne nærme seg en urolig katt, uten om at katten føler seg truet, er en blunkeøvelse. Dette er spesielt effektivt med katter som blir urolige av at mennesker går for nærme eller kommer bort til dem når de ikke selv er klare for det. Øvelsen gjøres ved at man står i en avstand hvor katten er komfortabel og prøver å skaffe kontakt med katten, når katten ser på deg, blunker du sakte til den. Fortsett med dette helt til katten blunker tilbake. Om det ikke skjer, vent en stund å prøv på nytt. Når katten blunker, gå et skritt nærmere og gjenta. Når du kommer såpass nær at katten føler seg ukomfortabel, gjenta blunkingen og gjør deg selv så liten og lite truende som mulig. Om katten nå blunker tilbake gjentatte ganger og slapper av, burde du kunne ta hånden frem og røre katten, uten at den skvetter unna. Om ikke, gå ett trinn tilbake.

Denne øvelsen skal lære katten at mennesker er til å stole på og vise den at det ikke er noe farlig å ha mennesker nær. Gjennom blunkingen benytter du deg av et språk katten forstår og som gjør at katten kan kommunisere tilbake. Det er veldig viktig at du følger med på resten av kroppen til katten for å vite hvor fort frem du skal gå, med en gang katten er usikker, vurder å gå ett skritt tilbake, når den slapper av, gå ett frem. Etter å ha gjennomført denne øvelsen burde båndet mellom dere blir tettere.

- Randi <3

Godbitleken- sosialisering ved hjelp av godbiter

En flott måte å sosialisere og aktivisere katter på er å bruke godbiter. I dette innlegget skal jeg forklare en lek man kan bruke for å sosialiserer katter som er redde for å bli tatt på. Man starter med å sette seg ned på bakken med en godbitpose eller noe annet godt i en skål. Hvis du har en katt som reagerer på at du rister på godbitposen, gjør det slik at du får kattens oppmerksomhet. Så fort katten kommer løpende, lokk katten så nær som mulig å legg en godbit, eller skålen med godis på fanget ditt, når katt har tatt en godbit, gjør du det samme igjen. Når katten forstår leken kan du trappe opp vanskelighetsgraden gjennom å forsøke å ta på katten, hvis det ikke går på første forsøk, gå ett trinn tilbake og prøv igjen senere. 


Å sosialisere en katt gjennom lek og godbit er enkelt og effektivt. Kattene lærer også veldig raskt. Når man koser en katt samtidig som de spiser noe de liker, kan de assosiere kosing og mennesker med noe de liker, mat, derfor er det smart å kombinere.

Bambi sitt liv i fosterhjem

Den livredde jentepusen som ble barnevennlig kosekatt
Bambi kom til oss i August 2016. Hun kom sammen med sin bror Trampe og de ble de første fosterkattene vi fikk. Da Bambi kom var hun veldig redd, ny kastrert og hun gikk på sterke smertestillende. De første to dagene, selv om hun var veldig redd, kom hun frem for å kose med de nye menneskene sine og for å få smertestillende. Etter at hun hadde fått den var hun også så rolig at hun gjerne ville ha litt kos. Likevel tok det godt over en måned før hun begynte å komme frem fra under sofaen på dagtid.

Hun var veldig godt vandt med mennesker og følte seg derfor trygg når hun var nær menneskene sine. En av de første ukene kjørte det en bråkete bil på utsiden av vinduet, dermed føk hun inn på soverommet og la seg tilrette under dynen min, helt inntil meg. Hun fortsatte å ligge på soverommet, enten oppi sengen eller under, resten av sitt opphold hos oss.  Etter en stund begynte hun virkelig å komme seg. Hun begynte å leke stadig mer og fortsatte å elske kos. 

Hun bor nå i sitt foralltidhjem hos en familie i Vestfold og trives godt dere.
- Randi <3

Trampe sitt liv i Fosterhjem

Trampe kom til oss i August 2016 sammen med sin søster Bambi. Bambi og Trampe er begge 9 år gamle og kom fra en gammel dame som flyttet på eldresenter og kom til oss etter å ha bodd en periode på Dyrenes Hus i Asker. Da vi skulle hente Trampe gjorde jeg den feilen å ta frem buret før jeg skulle hente han ut fra rommet han var på. Siden han hater bur ble han da helt vill. Jeg, som aldri hadde puttet en katt i bur før, brukte i overkant av en time, på å få han inn i buret. Etter intens jakting og flere iherdige forsøkt på å få han inn i buret, måtte jeg krype til korset å få hjelp av min samboer. Han kommer inn og deler buret i to, slik at toppen ble tatt av. Så la vi pusen på bunnen av buret før vi lirket toppen på plass og stengte døren. En mer grinete katt har jeg aldri før sett.

Etter en humpete biltur og mye tuting fra baksete ble katteburene trygt plassert i stua. Etter at kattene har fått summet seg litt slapp vi dem ut. Trampe la seg umiddelbart under sofaen og kom ikke ut de første tre dagene, annet enn på natten. Etter ca en uke hos oss begynte Trampemann å oppføre seg som en skikkelig kosekatt. Han elsket å bli børstet og begynte umiddelbart å male og dytte nesen sin mot oss. Han rullet også rundt når han ble børstet og elsket å legge seg ned over alt. Han ble i løpet av kort tid skikkelig god huskatt.

Etter kort tid (under en måned), ble Trampe adoptert bort og han koser seg nå masse i sitt nye foralltidhjem <3.

De første fosterhjemskattene Bambi og Trampe

De første fosterkattene vi fikk i hus, kun et par dager etter at vi hadde fått svar på fosterhjemssøknaden, var Bambi og Trampe. De ble beskrevet som to redde katter som opprinnelig kom fra en gammel dame som måtte gi dem fra seg da hun flyttet på eldre senter. De hadde først bodd på Dyrenes Hus i Asker, men da det der lever mange katter og det blir mye liv og røre for to 9 år gamle seniorer, ble de sendt i fosterhjem i steden.


Vi plukket dem opp på Dyrenes Hus, etter harde kamper for å få Trampe, som hater bur, inn i et. På den korte veien hjem ble det mye sår mjauing. Bambi som vi på forhånd hadde fått beskjed om at var den som var mest redd, fikk umiddelbart god kjemi med meg. Jeg hadde tatt med meg noen godbiter og gav henne dem før jeg skulle prøve å lokke henne inn i buret. Hun spiste en god bit av hånden min og da jeg la den andre godbiten ved åpningen av buret, gikk hun rett inn og satte seg. Som om hun skjønte at eneste vei ut fra Dyrenes Hus var gjennom det buret. I og med at dette var de første fosterkattene vi hadde hatt og erfaringen med katter fra før ikke var spesielt stor, viste vi ikke helt hva vi skulle gjøre. Dette var jo tamme katter, så vi tenkte det fungerte greit å slippe dem ut i stuen ganske kjapt etter at vi kom hjem. Vi lot dem stå i burene en liten stund før vi slapp dem ut, men likevel var ikke det nok. Kattene var livredde. Trampe som hadde hatt en trumatisk dag la seg direkte under sofaen med rygge mot sprekken og med blikket boret inn i veggen. Bambi som ble sluppet ut på andre siden av stuen føyk ut i gangen og la seg i skohyllen. Dagen etter hadde også Bambi lagt seg under sofaen og de kom ikke ut på flere dager.


De neste to innleggene vil handle om hver av kattene og hvordan det gikk med dem i løpet av fosterhjemsperioden.

- Randi <3

Å temme en vill kattunge - Trinn 3

Del 3/5 i serien: " Å temme en vill kattunge"
Rutiner:


Katter er dyr som elsker rutiner og om rutinene blir endret eller forstyrret kan kattene utvikle problematferd. Fra dag én anbefaler jeg å lage en rutine for kattene, når mater du dem, når får de kos, når blir de lekt med? Dette trenger så klart ikke å bli fulgt fra punkt til prikke, men vil gi kattene en forutsigbarhet. Om du velger å mate kattene når du står opp, vet kattene at det kommer mat så fort du kommer inn til dem på morningen f.eks. Det er også viktig at kos, lek og annen form for sosialisering kommer inn i rutinene tidlig. Hver gang du er borte fra kattungene i flere timer av gangen, vil det føles som om du må starte på nytt med sosialisieringen. Dette er spesielt godt merkbart på morningen hvor katten du hadde på fanget, malende og flyende rundt i rommet kvelden før, kan ligge gjemt i et hjørne og hvese på deg når du står opp. Derfor er det viktig å bruke mye tid på rommet kattene befinner seg, du trenger ikke nødvendigvis gjøre noe med kattene, så lenge du viser deg ett par ganger i timen, du kan prøve å gjøre ting du ellers ville ha gjort i stuen, på katterommet.


Er kattungene små er det viktig å undersøke at de ser friske ut og ikke har utflod fra blant annet øynene, denne bør da fjernes forsiktig med Q-tips og saltvannsløsning. For å stimulere kattene til å vaske seg selv, kan du hjelpe til ved å vaske dem med lunket vann på en bomullspad, dette vil også gi dem et tettere bånd til deg. Katter en veldig renslige dyr og selv dyr som er født ville burde bruke dokassen naturlig. Om de ikke skulle bruke dokassen, kan det være mange grunner til det. Enten så kan de være veldig sære og ikke ønske å tisse og bæsje i samme boks, da vil det å skaffe to bokser være en løsning. Noen kan være sære på sanden som blir brukt eller syntes at det lukter sterkt av kattedoen og derfor gjøre sitt fornødne et annet sted, det er derfor viktig å tømme doen, spesielt i starten og når kattene har spist ekstra mye. Den må da kanskje tømmes opp mot to ganger om dagen. Hvis det er flere som bruker samme doen må den tømmes enda oftere.


Om kattungene er veldig små eller underernærte kan det være et poeng å veie dem regelmessig for å sørge for at de går opp tilstrekkelig i vekt. Hos dyrlegen får du et helsekort og der kan du notere vektoppgangen på kattungen, f.eks. en gang i uken.

Å temme en vill kattunge - Trinn 2

Del 2/5 i serien: " Å temme en vill kattunge"
Katten har kommet i hus, hva gjør jeg?
Det første du bør gjøre når du har fått katten i hus er å la dem være litt i fred. Du kan godt oppholde deg i samme rommet som dem, men gjør andre ting. Les en bok, se en film eller gjør andre aktiviteter hvor kattene kan observere deg og du ikke ser på dem. Det kan også fungere bra å lese høyt for kattene, både for å vende dem til lyden av stemmen din, men også fordi en rolig stemme vil roe dem ned. La kattene ha et sted å gjemme seg, f.eks buret de ble transportert i. Det kan også være lurt å legge inn klesplagg eller liknende med lukten av menneskene som skal jobbe med dem senere.


Om dyrene skal ha ormkur eller liknende kan det være smart å bruke buritometoden for å holde dem rolige. Dette gjøres gjennom å legge et teppe stramt rundt katten. Mer om buritometoden i et annet innlegg. Buritometoden anbefaler jeg også å bruke flere ganger om dagen den første tiden. På denne måten blir kattene rolige i nærheten av deg og du kan sakte, men sikkert vende dem til å bli kost med. Om dyrene ikke har vært hos dyrlegen, burde de så raskt som mulig komme seg dit for å bli testet for smittsomme sykdommer, få vaksine, bli chippet og kastrert.

Å temme katten gjennom magen
Sett frem rikelig med mat og drikke. Katter som har levd ute blir ofte dehydrerte. Dette kan du skjekke selv gjennom "teltmetoden" som består i å klype lett i pelsen slik at det ser ut som et telt og undersøke hvor for pelsen går tilbake til normal form. På en dehydrert katt tar dette litt tid (flere sekunder) mens det på en vanlig katt skjer umiddelbart. Er katten dehydrert sørg for å få i den vann eller annen væske. Våtfor uten salt eller kattemelk kan også fungere godt. Sørg også for at kattene spiser, normalt sett vil redde katter unngå å spise frem til de er trygge nok, derfor er det ikke unormalt at de ikke spiser de første døgnene. Prøv å lokk i dem mat med ulike typer tørrfor og våtfor.

Godbiter kan etter hvert også benyttes for å lokke kattene ut i fra gjemmestedet deres. De må ofte få smake litt på en godbit før de kommer frem for neste, omtrent som blod på tann for haier. Gjennom å mate kattene og holde deg i rommet frem til maten er spist, vil kattene forbinde deg med noe godt og derfor sakte men sikkert få tillit til deg.

Buritometoden fra dag én:
Hvis kattungene er over 12 uker er det viktig å begynne med temmingen så fort som mulig for å få best mulig effekt. Første skritt i sosisaliseringen er å få kattenes tillit. Dette kan gjøre gjennom mat og gjennom å lære katten at menneskelig kontakt kan være hyggelig. En måte å gjøre dette på er "tvangskosing". Det høres veldig brutalt ut, men vil føre til at kattene lærer seg å slappe av i armene dine veldig raskt. Da jeg tok inn kattungene fra Nesodden (nevnes i et annet innlegg), begynte kattene å male andre dagen jeg holdt dem. Dette gjøres i starten gjennom at man plukker opp katten, legger den på et teppe, pakker teppet tett rundt kroppen til katten og legger den i armene dine slik at den ligger stabilt og ikke føler at den faller ned. Gjennom dette trykket over hele kroppen slapper kattene raskt av, akkurat som man gjør med små babyer eller mennesker i sjokk.

Kattene vil antakelig ikke like hverken å bli plukket opp (noe som er ekstremt viktig at man gjør med mye støtte slik at ikke katten føler seg utrygg eller blir skadet) eller å ligge innepakket i et teppe, men denne metoden gir deg mulighet til å kose med katten på en trygg måte for dere begge og vende den til menneskelig nærvær. Da jeg gjorde dette på mine fosterkatter kunne jeg etter to dager med systematisk "tvangskosing" flere timer om dagen, slutte å ha et stramt teppe rundt dem. Teppe er fortsatt med, men mest for at de kan gjemme seg litt og for at de skal føle seg trygge. Om man systematisk fortsetter med dette, vil de i løpet av kort tid legge seg tilrette på fanget og slappe av umiddelbart. En annen metode jeg har lært av en jente fra youtube (se video over), er å gynge kattungene mens de ligger på armen, omtrent slik man gjør med en baby. Kattene blir da helt slappe i kroppen, fordi de ikke greier å stramme musklene på samme måte når de bli gynget. Dette er også veldig effektivt sammen med buritometoden.

Å temme en vill kattunge - Trinn 1

Trinn 1/5 i serien: " Å temme en vill kattunge"
Å ta inn ville kattunger/fosterhjem for ville kattunger:
En vill kattunge defineres som en kattunge som ikke er født og oppvokst i et hjem. Disse kattene er ikke vant med mennesker og krever mye kontakt og arbeid før de blir vanlige kosekatter. Jo eldre kattungene er før de begynner å temmes, jo vanskeligere er det å temme dem. Noen mener at kattene temmes lettest før de er 8 uker, andre mener det går greit så lenge de er under 12. Uansett krever en vill kattunge mye arbeid fra oss mennesker. Kattunger på under 12 uker vil kunne utvikle problemadferd om de tas fra mor, derfor anbefales det å ta inn både kattungene og mor om de er yngre enn det.

Om man skal ta inn til seg en vill kattunge er det viktig at man har noen forkunnskaper. Det kan også være lurt å alliere seg med en av de mange foreningene som driver med fosterhjem for katter, kattehjelpen eller Dyrenes hus f.eks, for støtte, erfaring og hjelp. På denne måten er det også andre som er ansvarlige for dyrlegekostnader etc. som kommer. Har man en tam katt fra før av, vil bruk av denn være veldig hjelpsomt i sosialiseringsprosessen. Det er også viktig å ha noen mennesker på lur som kan hjelpe deg om du skulle være borte lengre enn et døgn.

Før man tar inn kattunger:
Det første man bør gjøre før man tar inn kattungen, er å være sikker på at man har de ressursene som trengs eller har mulighet til å skaffe seg det. Man må ha tid nok, alle i familien må ønske det og man må ha passende utstyr. Det er også veldig smart å ha et rom kattungen/ungene kan bo på de første ukene. Dette rommet burde av erfaring være et rom du ofte benytter deg av selv og som ikke har steder kattungen kan gjemme seg. Det optimale rommet er et bad. Der er gulvet lett å vaske, det er varmt og godt, og det finnes få gjemmesteder. Man trenger også massevis av godbiter og snadder man kan lokke katten med, da katter er svake for alt som er godt. Leker er også viktig i en sosialiseringsprosess, redde katter glemmer ofte at de er redde om de blir distraherte av en god leke. Eksempler på flotte hjemmelagde katteleker kommer i et annet innlegg.

Forberedelser før katten kommer:
Når man har bestemt seg for å ta inn en kattunge, begynner de virkelige forberedelsene. Man blir først nødt til å finne et passende rom og lage et kattevennlig miljø. Rommet bør være lite, men stort nok til at kattene kan bevege seg fritt og at du kan være sammen med dem der inne. I katterommet må det være en kattedo, gjerne med en liten matte på utsiden slik at de ikke drar med seg kattesanden over hele badet, matskål og drikkeskåler, gjerne plassert flere steder, og noe mykt kattene kan ligge på, som en katteseng/hundeseng. Du burde også sørge for at kattene har et sted de kan gjemme seg, men som du lett kan få tak i dem i. Du kan for eksempel lage en hule av noen pledd over en katteseng. Det burde også være tilgang til et klorestativ slik at kattene kan lære seg å bruke dette, så de får lekt og tøyd kroppen og som gir dem selvtillit og gir en god oversikt over rommet. Det kan være lurt å ha et transportbur stående inne på rommet slik at de kan gjemme seg i dette og for å venne dem til å bruke bur fra en tidlig alder.

Kontrollér at det ikke finnes ting på rommet kattene kan ødelegge eller som kattene kan bli skadet av. Skjekk at vaskepulver eller såpe ikke står fremme. At det ikke er pyntegjenstander som kan knuses eller spises opp etc. Hvis du bruker et soverom eller et annet lite rom, legg deg på gulvet og se etter om det er steder katten kommer seg inn eller ting katten kan få tak i som den ikke burde få tak i. Katter kan komme seg inn i sprekker som er på størrelse med sitt eget hode. Når man skal vende redde katter eller ville kattunger til mennesker, kan det være smart å investere i en Feliway diffuser, den frigjør feromoner som kattene lukter og som gjør at de føler seg tryggere umiddelbart. Dette hjelper også for andre katter med problemadferd.

Det kan også være greit å tenke over hvordan du ønsker å vende kattene til resten av huset/ leiligheten når de blir større. En metode for tilvending og sosialisering kaller jeg for sosialboksen og er et stort hundebur man innreder til et lite kattehjem og som enten kan brukes hele tiden (på ekstremt redde katter) eller som et tilvendingsrom til nye lyder og nye rom. Mer om sosialboksen kommer i et senere innlegg. En annen metode for å tilvende kattene til huset og eventuelle ny katter, er å bruke barnegrind slik at de kan se og lukte hva som foregår på andre side, samtidig som de føler seg trygge på sin side.

- Randi <3